En sjøand går i land

I Lausanne.

I Lausanne.

Etter at Robert for to uker siden falt og brakk beinet i alpene måtte vi gjøre om litt på planene videre. Den opprinnelige planen hadde vært å kjøre med Johans foreldre innom Eric i Brüssel, så videre til Sverige, hvor vi skulle ta ferge fra Stockholm til Helsinki og besøke Johans farmor i Tampere. På vei til Stockholm hadde vi også planlagt en overnatting hos Johans slekt i Sävsjö, og i Helsinki en halv dag hos slektninger på øya Suomenlinna.

Men nå som Robert måtte flys hjem til sykehus i Sverige med beinet i gips, og Maija reiste med ham, ble planen ganske snart endret til at Johan og jeg skulle gjøre resten av bilturen alene. Bilen måtte jo uansett fraktes til Sverige, og vi ville ikke la sjansen gå ifra oss til å møte igjen slekt som vi ikke hadde sett på tre år (og i mitt tilfelle, enkelte av Johans slektninger som jeg aldri hadde truffet men gledet meg til å møte).

Så for vår del ble det ingen endringer i reiseruta. Vi kjørte fra Sveits via Frankrike og Luxembourg til Brüssel. Der fikk vi en kjempefin helg med Eric, som bor og jobber der, og Elisabeth, som hadde fri fra sin sommerjobb i Stockholm. Blant annet dro vi på omvisning i EUs parlamentsbygning, på shoppingtur til Antwerpen (en av de beste shoppingbyene vi har vært i), på kino, og til Waterloo. I tillegg gjennomførte vi et par inngående studier av belgisk ølkultur, og spiste belgiske vafler med sjokolade og jordbær. Alt i alt et heidundrende vellykket besøk i Brüssel!

Etter Belgia gikk ferden videre gjennom Nederland, Tyskland og Damnark, og dermed befant vi oss jaggu i Sverige igjen… for første gang på nesten tre år. Vi overnattet hos Johans slektninger i Sävsjö før vi neste morgen kjørte til Stockholm og cruiselineren «Silja Symphony», som skulle ta oss over til Helsinki. Overfarten startet fem på ettermiddagen og vi kom frem ti neste morgen, så vi hadde kvelden og ettermiddagen på oss til å besøke middagsbuffeten og tax free’n. Johan sikret seg en kasse Lapin Kulta, og jeg hang i kosmetikkavdelingen og kjøpte ingenting, men det var underholdende når båten krenget og stampet i bølgene så parfymer og medpassasjerer fløy i alle retninger. Jeg tror vi hadde ganske stygt vær i løpet av natten.

Vel fremme i Helsinki ble vi møtt av Johans slektning Ahto som tok oss med til øya Soumenlinna, hvor vi fikk omvisning og lunsj, før vi kjørte videre til Tampere hvor Johans farmor Aino bor sammen med Osmo. I løpet av de par dagene vi var der fikk vi sett oss omkring både på universitetet og i byen, og fredag satte vi oss altså i bilen igjen for å gjøre unna siste strekning til Luleå.

m_P7170023m_P7170026

Sösknene Salmgren i Brüssel.

Sösknene Salmgren i Brüssel.

Sann söskenkjärlighet!

Sann söskenkjärlighet!

Brüssel!

Brüssel!

m_P7170037m_P7170045m_P7170049

Gärningene poserer på torget i Brüssel.

Gärningene poserer på torget i Brüssel.

I Antwerpen.

I Antwerpen.

m_P7170064m_P7170068

m_P7170056m_P7170060m_P7180081

Slaget ved Waterloo.

Slaget ved Waterloo.

m_P7190098m_P7190102

m_P7190103m_P7190104

Elisabeth og Eric underholder ved Waterloo.

Elisabeth og Eric underholder ved Waterloo.

m_P7210122m_P7210126

På öya Soumenlinna, utenfor Helsinki.

På öya Soumenlinna, utenfor Helsinki.

m_P7220138m_P7220145

På Suomenlinna.

På Suomenlinna.

m_P7220152m_P7220155

m_P7220165m_P7220169

m_P7220184m_P7220185m_P7220186

Johan i Helsinki.

Johan i Helsinki.

Osmo, Aino og Johan i Tampere.

Osmo, Aino og Johan i Tampere.

Så nå er vi her, det er utrolig deilig å være landfast igjen, med alt det innebærer av lange, varme dusjer, senger som ikke ruller og frokoster hvor man kan sette ifra seg tekoppen og grøtskåla på bordet uten at de flyr avgårde. Alt dette er lett å venne seg til -verre er det når jeg skal varme mat, og begynner å fomle etter lighteren og gassbryteren. Og føttene gjør litt opprør mot sko og sokker, så vi får være glade for at vi kom tilbake i sommerhalvåret og i det minste kan gi labbene en myk start.

Så langt har vi vært ganske opptatt med å møte venner og slektninger, samt besøke Johans pappa på sykehuset. Han er forresten på bedringens vei etter en vellykket operasjon og blir sannsynligvis utskrevet før helgen. Han har så smått begynt å trene krykketeknikk.

Vi skal være i Luleå et par uker til. Mamma og pappa kommer hit den 9. august, og jeg blir med dem tilbake den 13. for å begynne innflytting i ny leilighet i Trondheim. Johan kommer en uke eller to senere. Jeg starter studier på NTNU til høsten, og Johan skal jobbe.

Og dermed er det på tide å avslutte denne bloggen. Det har värt tre fantastiske år for oss, og vi håper vi har lykkes i å dele opplevelsen med dere andre.

Takk til alle dere som har fulgt oss, enten det var hele veien rundt jorden eller bare på deler av reisen. Og takk for all støtte vi har fått via kommentarer på bloggen, eposter og telefonsamtaler.

I likhet med vår gamle DQ-blogg lar vi også denne bestå til glede for gamle og nye lesere. Vi kommer selv til å titte innom iblant, sjekke for nye kommentarer og sikkert gjøre et par mindre rettelser og kosmetiske endringer, men dette blir altså siste innlegg.

Takk for oss!

Maskoten vår, med deler av "Luleå skyline" i bakgrunnen.

Maskoten vår, med deler av "Luleå skyline" i bakgrunnen.

Inga, Johan og den ubrukelige gule anda.

16 Responses to En sjøand går i land

  1. Ingeborg Kaald sier:

    Herregud!!

    Dette var jo litt trist og rart. For det første er det virkelig gått tre år, å nå er dere snart hjemme.
    Tusen takk for fantastisk lesing, bilder, gode tips, brukelige og mindre brukelige lister og latterbølger!
    Har kost meg masse med de gode skriveegenskapene deres. Føler nesten jeg har vært til stede på turen, innimellom i allefall c»,)
    Tusen tusen takk igjen og velkommen hjem begge to. Gleder meg masse til vi møtes igjen;)
    Stoooor klem 😉

  2. Fredrik Berntsson sier:

    Inga och Johan NI HAR GJORT DET ni är grymma.
    Lycka till i framtiden och hoppas vi ses igen.

  3. Bettan sier:

    Roligt att träffa er, ha nu en härlig tid i Norge!
    Hälsa så gott till Robert och Maija!
    Bettan i Sävsjö

  4. Lennart sier:

    Hej Inga och Johan

    Vill tacka er för all intressant läsning av er loggbok under den tid ni varit ute. Har faktiskt läst alla era inlägg och sett samtliga bilder ända från det att vi träffades i Ystad 2006 (då ni var på väg ut och jag på väg hem i båten Aurora).

    Mycket intressant var det att läsa om ert båtbyte från Don Quijote till den tvåmastade betydligt större Adriatica – så lite man vet vad som kommer att hända i framtiden!

    Önskar er båda lycka till med det «nya» livet på land.

    Med hälsningar
    Lennart på Aurora

    (Aurora är just nu under ombyggnad för en tur norrut utmed norska västlandet och mot Svalbard 2011).

  5. Gøran Crona sier:

    Tusen Takk for fantastiske hjemmesider med positiv fortellerglede, flotte bilder og spennende lesing. Har fulgt med på hele turen og gledet meg til hvert nytt kapittel som dessuten er kommet så tett og ofte. Det ligger enormt mye god langtursinfo på sitene deres som jeg tror mange har hatt og vil ha stor glede av å lese. For meg var det skremmende å høre at det er blitt så uffattelig dyrt å gjennomføre en jordomseiling i dag (t.o.m. i en liten båt som DQ!) Den informasjonen vil nok få mange potensielle jor-drømmere til å tenke seg for både en og flere ganger. Velkommen hjem og lykke til med «landkrabbe»-livet og takk igjen for at dere var så gavmilde. Kanske blir det en bok?

    Vennlige seiler hilsener fra Stavanger

    • Adriatica sier:

      Hei, og takk for hilsen -så fint at du har hatt glede av å fölge oss! Vi kan med hånden på hjertet si at det å blogge hele tiden underveis har värt med på å berike turen for oss også. Vi anbefaler selvsagt blogg/hjemmeside for alle som seiler, for nå da vi ikke har en egen langturblogg så er vi desto mer glade for å kunne lese andres!

      Vi fikk også litt bakoversveis av sluttregnskapet. Men vi har sett eksempler på at en jordomseiling kan gjennomföres både billigere og dyrere (selv om vi befinner oss i den billige enden av skalaen). Mange velger å dele opp turen for å dra hjem og jobbe et halvår eller ett år, og det er ingen dum lösning.

      Det er ikke umulig at det blir en bok 🙂 Det har vi fundert litt på selv. Vi har i alle fall nok råstoff!

  6. Roger sier:

    Tusen takk for at vi har fått være med på deres eventyrseilas i nesten 3 år. Det er utrolig hvor fort tiden har gått siden vi tok farvel med dere hos mormor en sommerdag i 2006. Da var Arnhild gravid med Sofie, og nå når dere har krabbet opp på land igjen, så vandrer Sofie rundt i disse tider og venter på å bli storesøster. Tiden flyr når man har det gøy! Det bli godt å treffe dere snart igjen. 🙂

    • Adriatica sier:

      Ja, dere har jo (snart) rukket å få to unger i löpet av tiden vi var borte! 🙂 Gleder oss til å ses. Blir forhåpentligvis en liten rendez-vous hos mormor igjen om ikke lenge, og like fint vär som forrige gang? (Jeg tittet på bildene her om dagen… og alle hadde STORE solbriller på!)

  7. Petrea og Gerhard sier:

    Hej Inga og Johan måske i husker os, vi mødtes i Skellefteå i 2006 og fik søkort på datoren den bruger vi endnu.Vi har været glade for at følge jer på jeres fine tur i 3 år. Vi sejler på syd Sverige i år. Mange hilsner fra S/Y Pernille og Petrea og Gerhard

  8. elisabeth&morgan sier:

    VÄLKOMNA HEM!!!!!!!!!!!!!!!!
    hur är det?
    hur känns det?
    vi bor numera i GBG seglar igen 26 okttillbaka till margeritha sen abc öarna vidare upp mot cuba
    kram

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: