Zakinthos, Hellas

Vi har gjort en kort stopp på Zakinthos, den sørligste av de ioniske øyene. Vi har 60 nm igjen til Lefkas, men fant ut at det var like greit å ta en pause her. Først og fremst fordi det er meldt ganske kraftig vind de neste par dagene, men også fordi vi ikke ville nådd Lefkas i dagslys om vi hadde gått direkte dit i dag. I tillegg er denne havnen en «port of entry», noe Nidri på Lefkas ikke er, og vi må innom en offisiell ankomsthavn for å skaffe oss en slags loggbok for greske farvann, som skal stemples i hver havn vi kommer til. Vi skulle egentlig fått en på Rhodos, men mannen som sjekket oss inn sa at vi skulle få en ved utsjekking, og han som sjekket oss ut sa at vi skulle fått en ved innsjekking, så det ble aldri noe av. Litt ureglementært, men vi fikk ingen problemer med å sjekke inn her selv om vi altså ankom uten dette merkelige heftet.

Johan gjør "kontorarbeid".

Johan gjør "kontorarbeid".

Vi fikk en grei seilas hit -rettere sagt en motorseilas, som vi jo ikke er helt ukjente med nå. Ruta vår gikk mer eller mindre rett vest fra Rhodos, sør for Cycladene og nord for Kreta, deretter passerte vi sørkysten av Peloponnesia ganske tett inntil land og svingte nordover -og her er vi.

De to første dagene var ganske vindstille og begivenhetsløse. Vi heiste seil når det kom små vindpust, og tok inn seilene igjen når vinden døde. På morgenen andre dag lå havet helt flatt, og en stor flokk med spinnville delfiner kom for å holde oss selskap. Vi slutter aldri å fascineres av delfiner -de hopper og spretter og svømmer i turbofart på kryss og tvers, men kolliderer aldri med båten eller hverandre. Denne gangen var det ekstra gøy fordi den speilblanke overflaten gjorde at vi kunne se delfiner så langt ned som 10-15 meter under vann.

Delfiner -dagens underholdning!

Delfiner -dagens underholdning!

Speilblankt hav, merk fotografen nederst på bildet.

Speilblankt hav, merk fotografen nederst på bildet.

En av de største delfinflokkene vi har sett, dette er bare en brøkdel.

En av de største delfinflokkene vi har sett, dette er bare en brøkdel.

Synkronsvømming -ikke bare for kvinnfolk!

Synkronsvømming -ikke bare for kvinnfolk!

Sørspissen av Peloponnesia har tre kapp, den står på tre føtter om du vil, så værforholdene der var litt snodige. Det kunne blåse opp på under et halvminutt, fra fem knop til tretti, så vi fikk det travelt med å stoppe motoren og reve seil. Deretter døde vinden, båten stoppet helt opp og seilene slo, så vi tok ned alle seil og startet jerngenuaen igjen. Fem minutter senere hadde vi tjue knop fra øst, som en halvtime senere økte til trettifem, før vinden forsvant helt igjen… og så videre. Etter en halv dag med dette tullet, hvor vi hadde gjort lite annet enn å heise og ta inn seil, betemte vi oss for at nå blir det motorsegling med storseil åkke som. Som på kommando fikk vi femten deilige knop, og slik holdt det seg til vi følte oss som dårlige sjømenn ettersom vi motorseilte under slike perfekte forhold. Så vi avgjorde at ok, kanskje vi kan heise mesan og rulle ut genua på spirbom. Som sagt, så gjort, og like etterpå, som på kommando, døde vinden igjen.

m_P5160006m_P5160012

Som i fjor feiret vi 17. mai på sjøen, men vi hadde ikke skaffet oss noe nytt, sprekt flagg denne gangen. Vårt gamle norske flagg er temmelig frynsete og solbleket nå. Johan disket opp med pannekaker til frokost, like etterpå kom nyheten om GP-seieren, og utpå kvelden fikk jeg hele familien på telefonen, så jeg var storfornøyd med nasjonaldagen.

I tillegg hadde vi en annen grunn til å feire på 17. mai. Like etter lunsj passerte vi 22’26, vår egen lengdegrad, og dermed har vi seilt jorden rundt! Dette er ihvertfall det nærmeste vi kommer en jordomseiling -strengt tatt skal man vel krysse sitt eget spor, men det vil for oss innebære i seile ut gjennom Gibraltarstredet, og et har vi ikke anledning til. Det holder lenge for oss at vi har seilt på alle jordens lendegrader.

Zakinthos er fint. Vi har ruslet rundt i byen, som huser uforholdsmessig mange klesbutikker og kafeer i forhold til folketall, men vi er vel tidlig ute i sesongen. Om en måneds tid er det er nok ganske turistete her. Sommeren ser ut til å ha kommet til Hellas, og vi fryser ikke lenger -New Zealand-dyna som vi gravde opp fra forpiggen her om dagen må snart pakkes ned igjen!

Zakinthas, sett fra innseglingen.

Zakinthas, sett fra innseglingen.

Siesta?

Siesta?

Leste en grei forklaring her om dagen på hvorfor sjøen med den tilhørende øygruppen kalles ionisk. Som de fleste andre greske stedsnavn har det med mytologi å gjøre, i dette tilfellet gudinnen Io, som var prestinne i Heras tempel. Tilfeldigvis var hun også Zevs’ elskerinne, hvem var vel ikke det på den tiden, og for at Hera ikke skulle fatte mistanke til affæren skapte Zevs Io om til en ku. Hera luktet likevel lunta og sendte en klegg (!) for å stikke kua, som gikk berserk og hoppet på sjøen for å slippe unna plageånden -derav navnet.

Vi hørs!

One Response to Zakinthos, Hellas

  1. Mor Maria o far Robert i Luleå sier:

    Hej
    Grattis. Nu har ni de facto seglat jorden runt. Vilken bragd. Vi bockar och bugar.
    Sommaren är i antågande här också. Stora förberedelser pågår på Granudden inför kommande säsong. Alla putsar och fejar på sina båtar.
    Delfinerna har inte kommit hit än men en och annan fisk ska vi väl lyckas dra upp till middagsbordet nu när isarna har gått.
    Ha det bra i grekiska övärlden. Nu räknar vi dagarna till dess att vi åter träffas.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: