Ao Chalong, Phuket, Thailand

onsdag 26. november, 2008

…og dermed er vi tilbake til nåtiden igjen.

I to uker hadde vi besøk av kompis Jesper fra Luleå. Han ankom Phuket med en koffert som vi syntes var litt i tyngste laget ettersom kleskoden om bord i høyden fordrer fire par badeshorts. Det som tynget ned bagasjen skulle imidlertid vise seg å være forsendelser fra Salmgrens, samt noe fra Jesper selv: mannagryn, vellingpulver, sjokolade, kaviar, ost (!), fire kilo godteri i løsvekt, bøker. I mengder! Julaften! Vi har gjort vårt beste for å sette til livs så mye av dette som mulig, på så kort tid som mulig. Inkludert bøkene.

Besøk betyr ferie -vi har en liste over små og større reparasjoner som må utføres, men den har pent fått ligge. Ikke oss imot. Med Jesper som mannskap har vi utforsket Phuket, og deretter øyhoppet mellom Phuket og Krabi. De fleste har vel vært på ferie i Phuket en eller annen gang, men vi kjører en kort liten forklaring likevel. På vestsiden av Phuket ligger strendene tett i tett, og hoteller og ferieanlegg ligger som perler på en snor. I forbindelse med strendene ligger også turistbyene, med restauranter, barer, kjøpesenter, markeder, hundrevis av klesmarkeder og innpåslitne selgere, skreddere og tusenvis av turoperatører. Den største av disse byene er Patong. Vi dro dit en dag for å sondere terrenget. Patong ligger et stykke fra Ao Chalong og det går ingen direkte busser dit -man må innom byen Phuket, en omvei på kanskje en time. Bussjåføren i Ao Chalong kunne imidlertid tilby seg å gi blaffen i bussruta og heller kjøre oss direkte til Patong. Da ble bussen en taxi, og følgelig ti ganger så dyr. (Heldigvis har vi god tid, og lite imot omveier.)

Patong var mildt sagt hektisk, og prisene på kjøpesentrene omtrent som hjemme. Derimot så de store utendørsmarkedene lovende ut. Vi har fullstendig mistet interessen for overprisede kjøpesentre. Etter et par dager lettet vi anker (ved hjelp av de to manuelle ankerspillene Johan og Jesper, ettersom Windlass’en vår har behov for reparasjon) og bega oss ut på tur. Første stopp ble Phi Phi Don, den største øya i Phi Phi-gruppen. Ankerplassen formelig krydde av turistferger, kjappe motorbåter og bråkete longtail-båter, og var ikke særlig trivelig. De fleste motorbåtene ga bånn pinne inne i bukta og sørget for at vi sjelden hadde flat dørk i mer enn fem minutter av gangen. Men selve Phi Phi Don var veldig fin -vi brukte to dager på å labbe omkring, klatre i klipper, snorkle, ligge på stranda, småshoppe litt og spise grillspyd fra gategriller. Til feriested å være stengte alle butikker og restauranter forholdsvis tidlig, og allerede rundt ti var det ganske dødt. Vi slo oss ned i et par tiloversblevne solstoler på stranda med hver vår kalde øl fra nærmeste strandpub. Det hang lykter i trærne og vannet rullet inn mot stranden… idyll.

p04p05p011

p06p02p03

Sør for Phi Phi Don ligger Phi Phi Le og Maya Bay, hvor man i sin tid spilte inn The Beach, nå en av de aller største turistattraksjonene i Phuket/Krabi-området. Vi dro aldri dit. Vi seilte forbi øya og kastet et blikk inn i bukta, hvor turistbåtene sto så tett at det ikke var mulig å få så mye som et glimt av stranda.

Vi har selvsagt ingenting imot turister eller masseturisme. Vi har fått mer enn vår del av fantastiske steder utenfor allfarvei på denne turen, og Thailands øyer og strender er så utrolig vakre at de kan ta pusten fra en -naturligvis vil turister dra hit, og naturligvis vil lokale og mer internasjonelle aktører tjene penger på turisme. Turisme gjør bra ting og dårlige ting, men det ikke er i vår interesse å gå i dybden på dette. Vi bare fastslår at når en ankerplass er så fullpakket og trafikkert at vi ville satt liv og fribord til om vi forsøkte å klemme oss inn så finner vi oss en ny ankerplass.

Fra Phi Phi gikk ferden videre til Koh Dam-øygruppen, også kjent som Chicken Island, av åpenbare grunner egenlig, selv om vi var enige om at vi heller ville døpt den Turtle Island. Men kanskje dette ville blitt feiltolket og folk ville trodd at det var en masse skilpadder her -det var det ikke. Ingen kyllinger heller, for den saks skyld. Mellom noen av øyene ligger sandbanker som tørker ut ved lavvann, så man kan spasere fra øy til øy. Sanden på noen av strendene var så fin som mel, og vannet var utrolig deilig. Vi badet hele tiden.

p07p10p12

p08p11p09

Johan og Jesper la ned mye energi i sin jakt på bra snorkling, men vannet var litt grumsete og fisken fraværende. Regntiden er nettopp over, så det renner en del elver fra innlandet ut i havet. Dessuten hadde fullmånen og strømforholdene en del av skylda, men forhåpentligvis blir sikten snart bedre. Jeg for min del har avstått fra snorkling og fridykking, og gjort mitt beste for å holde øra over vannet. Etter Australia og de påfølgende tre månedene med sammenhengende ørebetennelser er jeg ikke så gira på en ny runde.

p13

Etter en natt utenfor Koh Dam tilbakela vi de par-tre-fire milene inn til Ao Nang på fastlandet og ankret opp utenfor stranden. Stedet er veldig likt de fleste andre steder med en viss turistgjennomstrømning -en lang strand, parallelt med stranden en temmelig trafikkert vei, og et nettverk av gater med shopping samt mat på den andre siden av veien. Vi vandret gatelangs i noen timer og henga oss til litt lett shopping samt middag. Turistene var mange og glade -vi tok oss i å lure på hvem som ser etter saker og ting i Sverige, for det later til at samtlige er på ferie i Ao Nang.

p14p15

Vi tok bussen inn til byen Krabi, som i bunn og grunn minnet mye om byen Phuket. For turister og feriefolk som oss er disse byene ikke særlig interessante, men vi fant i hvert fall noen smågreier vi behøvde til båten, et supermarked og et bra frukt- og grøntmarked.

Bussene, som egentlig er små lastebiler med benker og tak, er satt opp til å gå hver halvtime. Men om bussen ikke er full nekter sjåføren å kjøre, og bruker heller den neste halvtimen på å praie flere passasjerer. Dermed står det ikke sjelden flere busser parkert på rekke og rad mens de venter på å fylles opp. Taktikken er enkel: to eller tre sjåfører står og henger utenfor bussene sine, og om de får øye på potensielle passasjerer (les: turister) brøler de ut sin destinasjon med stor overbevisning. De konkurrerer ikke, de samarbeider om å fylle en buss av gangen. De lokale busspassasjerene er vel vant til dette og venter tålmodig. Vi fikk vente en stund, deretter tok bussen en sving rundt kvartalet og tilbake til bussholdeplassen igjen, og deretter fikk vi vente en stund til. Best å ha et veldig løst tidsskjema når man tar lokalbuss -for den som har det travelt finnes taxi og tuk-tuk.

Tilbake i Ao Nang handlet vi inn mat og vann for videre øyhopping. Proviantering kan by på noen utfordringer i Thailand. Før vi kom hit fikk vi høre at det lønte seg å spise på restauranter framfor å handle inn mat til båten. Vi trodde det var fordi restaurantene var så billige her. Det er de ikke -men maten på butikkene er enda dyrere.

Etter Ao Nang gjorde vi en sving innom Koh Hong. Hong betyr rom, og Koh Hong og øyene rundt huser nettopp det -mange små og store rom. Vi tok jolla inn til det største rommet, en sjø omringet av klippevegger hele veien rundt så nær som en tre-fire meter bred åpning hvor man kan smette inn med jolla, fortrinnsvis ved høyvann. Ganske heftig. Vannet var dog mer eller mindre stilleståede, og innbød ikke til bading.

p16p18p17

p19p20

Tiden gikk dessverre altfor fort, så etter Koh Hong var det på tide å begi seg tilbake til Phuket og Ao Chalong igjen. Vi fikk noen stranddager på henholdsvis Karon og Kata før Jesper måtte dra heim. Det er visst ikke grenser for hvor mange fantastiske strender som finnes heromkring!

p22p21p23

Nå når der bare er oss to igjen har vi så smått begynt å gå løs på lista over småjobber som må gjøres og reisebrev som skal skrives. Deretter skal vi flytte på oss, for Ao Chalong er ikke så veldig interessant hva ankerplasser angår. Det er et greit sted å være på mens vi jobber, og det generelle prisnivået er et hakk lavere her enn i strandområdene. I tillegg finnes bra WiFi, og Johan blir av og til kløpet i rompa av lettkledde, kvinnelige ”innkastere” når vi går forbi en av de mange tvilsomme barene på vei til eller fra piren.

Ettersom vi er godt og vel inne i nordøstmonsunen her i Thailand håper vi at forholdene ligger til rette for å ankre opp utenfor en av strendene på vestsiden av Phuket, fortrinnsvis utenfor Karon, hvor vårt besøk hjemmefra skal bo når de ankommer om noen uker.

Alle bildene er tatt med Jespers kamera. Vårt nye, vanntette tålte ikke vann.

p24

Vi hørs!


Et lite tilbakeblikk: Scootertur på Langkawi

torsdag 20. november, 2008

Et lite tilbakeblikk: Scootertur på Langkawi

Vi er tilbake i Ao Chalong etter nesten to uker med øyhopping. Oppdatering kommer snart -men først noen bilder fra vår siste dag i Malaysia som vi ikke har fått somlet oss til å legge ut før nå.

Etter noen fine dager på Langkawi, hvor vi blant annet henga oss til prøvesmaking av diverse taxfree-varer med priser så hyggelige at de kan vekke trønderen i hvem som helst, fant vi tiden inne til å vende nesa mot Phuket og Thailand. Siste dag på Langkawi leide vi scootere sammen med Jørn og Eli på Silene for litt siste-liten-turisme. I løpet av dagen utforsket vi noen fine strender, fossefall og utkikkspunkter, samt en Oriental Village. Sistnevnte viste seg å være selve turistfella på Langkawi -overprisede souvernirer, kanin-zoo, andedam med vannliljer og bro over, grisedyr iskrem. Eli mente det minnet litt om Kardemomme By i Kristiansand.

Alt i alt en kjempefin dag på scooter, selv om de var litt i minste laget for to personer. Vi damene var temmelig møre i rompa på slutten av dagen.

l01l02l071

l03l05l10

l06l08l09

l04l11l12

Vi hørs!


Phuket, Thailand

fredag 7. november, 2008

Adriatica ligger laaaangt ute på ankerplassen i Ao Chalong (det er ganske folksomt her), sikkert glad for å kunne gro litt sjøgress igjen. Vi skal vare i området i to måneder, men vi har planlagt å gjøre litt øyhopping -ikke minst når vi får besøk. Om noen dager kommer Johans kompis Jesper innom.

Seilasen hit gikk fint, til tross for motstrøm og motvind (riktignok ikke mye -10 knop) som gjorde at det tok to dager å tilbakelegge de vel 150 sjømilene fra Langkawi. Vi gikk på kryss og motorseilte størstedelen av tiden. Den siste natten dreide vi bi utenfor innseglingen i påvente av dagslys.

Det var ikke noe problem å seile på natten. Selv om vi til enhver tid var omringet av fiskebåter, vi telte 80 på det meste, holdt de god utkikk og kom ikke så veldig nær. Skyfri himmel hele veien, et godt tegn på at regntiden snart er over!

I dag er vi på bytur i Phuket. Vi oppdaterer med bilder og mer babbel senere. Hørs!


Enda mer fra Kuah, Langkawi

lørdag 1. november, 2008

Vi ligger fortsatt for anker på Langkawi. Med unnak av et par fine dager har været vært både grått og vått, så vi er fortsatt på ankerplassen nærmest byen og har utsatt våre planer om ytterligere ekspedisjoner inntil videre. Det er en uke til vi skal sjekke inn i Phuket, Thailand, ett døgns seilas nordover.

 

Vi har ikke gjort så mye den siste uka. Jeg slapp en luke på foten en dag mens vi holdt på å gjøre oss klar til å dra inn til land, så de siste fire-fem dagene har jeg tilbragt store deler av tiden på sofaen med grundig karnøflet stortå. Den verste dunkingen har heldigvis gitt seg, men hevelsen gjør at neglen er i ferd med å sprekke på langs, og selv om jeg er aldri så forsiktig når jeg halter rundt på båten så klarer jeg alltid å finne en blokk eller noe annet å mose tåa på. Båtlivets gleder…

 

Her om dagen merket Johan at dieseltanken som står i kjølsvinet hadde satt seg litt skeivt, sikkert på grunn av bevegelse i skroget under seiling, så vi ble nødt til å tømme tanken for diesel (all dieselen fikk plass i kanner), plukke bort bordet og dørken i salongen, heise opp tanken og heve den litt ved hjelp av hardgumimatter. Det tok hele dagen og en stor del av neste dag, men båtarbeid (sammen med skriving) er jo den beste måten å få tiden til å gå på når det regner og blåser på ankerplass.

 

Ellers har vi stort sett brukt tiden på å pusle med små prosjekter på båten, gått/haltet turer på land samt vært på nattmarked og spist billig malaysisk mat. Her det går mye i stekt ris, stekte nudler, grillet kylling på spidd og roti (naanbrød). Et annet innslag i malaysisk matkultur er noen snodige lefser med mais og sukker. De er gode, men krever ørlitegranne tilvenning, og vi er ennå ikke helt sikre på om de er ment for middag eller dessert.

 

I løpet av de siste par dagene har det kommet kjentfolk. I tillegg til svenske Eos har vi nå fått selskap av Silene, Xanadu og Vagabond Virgin her utenfor Kuah. Vi er alle innenfor samme tidsramme for ankomst til Thailand, pluss/minus en uke omtrent. Snart er det jul!

Vi hørs.