I Lausanne.
Etter at Robert for to uker siden falt og brakk beinet i alpene måtte vi gjøre om litt på planene videre. Den opprinnelige planen hadde vært å kjøre med Johans foreldre innom Eric i Brüssel, så videre til Sverige, hvor vi skulle ta ferge fra Stockholm til Helsinki og besøke Johans farmor i Tampere. På vei til Stockholm hadde vi også planlagt en overnatting hos Johans slekt i Sävsjö, og i Helsinki en halv dag hos slektninger på øya Suomenlinna.
Men nå som Robert måtte flys hjem til sykehus i Sverige med beinet i gips, og Maija reiste med ham, ble planen ganske snart endret til at Johan og jeg skulle gjøre resten av bilturen alene. Bilen måtte jo uansett fraktes til Sverige, og vi ville ikke la sjansen gå ifra oss til å møte igjen slekt som vi ikke hadde sett på tre år (og i mitt tilfelle, enkelte av Johans slektninger som jeg aldri hadde truffet men gledet meg til å møte).
Så for vår del ble det ingen endringer i reiseruta. Vi kjørte fra Sveits via Frankrike og Luxembourg til Brüssel. Der fikk vi en kjempefin helg med Eric, som bor og jobber der, og Elisabeth, som hadde fri fra sin sommerjobb i Stockholm. Blant annet dro vi på omvisning i EUs parlamentsbygning, på shoppingtur til Antwerpen (en av de beste shoppingbyene vi har vært i), på kino, og til Waterloo. I tillegg gjennomførte vi et par inngående studier av belgisk ølkultur, og spiste belgiske vafler med sjokolade og jordbær. Alt i alt et heidundrende vellykket besøk i Brüssel!
Etter Belgia gikk ferden videre gjennom Nederland, Tyskland og Damnark, og dermed befant vi oss jaggu i Sverige igjen… for første gang på nesten tre år. Vi overnattet hos Johans slektninger i Sävsjö før vi neste morgen kjørte til Stockholm og cruiselineren «Silja Symphony», som skulle ta oss over til Helsinki. Overfarten startet fem på ettermiddagen og vi kom frem ti neste morgen, så vi hadde kvelden og ettermiddagen på oss til å besøke middagsbuffeten og tax free’n. Johan sikret seg en kasse Lapin Kulta, og jeg hang i kosmetikkavdelingen og kjøpte ingenting, men det var underholdende når båten krenget og stampet i bølgene så parfymer og medpassasjerer fløy i alle retninger. Jeg tror vi hadde ganske stygt vær i løpet av natten.
Vel fremme i Helsinki ble vi møtt av Johans slektning Ahto som tok oss med til øya Soumenlinna, hvor vi fikk omvisning og lunsj, før vi kjørte videre til Tampere hvor Johans farmor Aino bor sammen med Osmo. I løpet av de par dagene vi var der fikk vi sett oss omkring både på universitetet og i byen, og fredag satte vi oss altså i bilen igjen for å gjøre unna siste strekning til Luleå.
Sösknene Salmgren i Brüssel.
Sann söskenkjärlighet!
Brüssel!
Gärningene poserer på torget i Brüssel.
I Antwerpen.
Slaget ved Waterloo.
Elisabeth og Eric underholder ved Waterloo.
På öya Soumenlinna, utenfor Helsinki.
På Suomenlinna.
Johan i Helsinki.
Osmo, Aino og Johan i Tampere.
Så nå er vi her, det er utrolig deilig å være landfast igjen, med alt det innebærer av lange, varme dusjer, senger som ikke ruller og frokoster hvor man kan sette ifra seg tekoppen og grøtskåla på bordet uten at de flyr avgårde. Alt dette er lett å venne seg til -verre er det når jeg skal varme mat, og begynner å fomle etter lighteren og gassbryteren. Og føttene gjør litt opprør mot sko og sokker, så vi får være glade for at vi kom tilbake i sommerhalvåret og i det minste kan gi labbene en myk start.
Så langt har vi vært ganske opptatt med å møte venner og slektninger, samt besøke Johans pappa på sykehuset. Han er forresten på bedringens vei etter en vellykket operasjon og blir sannsynligvis utskrevet før helgen. Han har så smått begynt å trene krykketeknikk.
Vi skal være i Luleå et par uker til. Mamma og pappa kommer hit den 9. august, og jeg blir med dem tilbake den 13. for å begynne innflytting i ny leilighet i Trondheim. Johan kommer en uke eller to senere. Jeg starter studier på NTNU til høsten, og Johan skal jobbe.
Og dermed er det på tide å avslutte denne bloggen. Det har värt tre fantastiske år for oss, og vi håper vi har lykkes i å dele opplevelsen med dere andre.
Takk til alle dere som har fulgt oss, enten det var hele veien rundt jorden eller bare på deler av reisen. Og takk for all støtte vi har fått via kommentarer på bloggen, eposter og telefonsamtaler.
I likhet med vår gamle DQ-blogg lar vi også denne bestå til glede for gamle og nye lesere. Vi kommer selv til å titte innom iblant, sjekke for nye kommentarer og sikkert gjøre et par mindre rettelser og kosmetiske endringer, men dette blir altså siste innlegg.
Takk for oss!
Maskoten vår, med deler av "Luleå skyline" i bakgrunnen.
Inga, Johan og den ubrukelige gule anda.
Sendt av Adriatica 
